Nyheter
IKA Rogaland – et interkommunalt arkivsamarbeid
Interkommunalt arkiv Rogaland IKS er et interkommunalt selskap som hjelper kommuner og andre offentlige eiere i Rogaland med å ta vare på arkiv og dokumentasjon.
Arkivsamarbeid feirer 50 år
01.06.2026 ble en minnedag for Interkommunalt arkiv i Rogaland (IKA) og våre eiere. IKA feiret 50 års jubileum. Størsteparten av eierne hadde møtt opp for å feire, og de var representert av både politikere, kommuneansatte og arkivledere.
IKA 50 år – Jubileumsfilm
Mandag 1. juni 2026 feirer vi 50 år! Se videoen vi har laget i forbindelse med feiringen.
Arkivpris til «gammelt rols»
For å skapa merksemd og heidra personar som gjorde ein innsats for arkiv, oppretta IKA sin eigen arkivpris i 1987. Prisen kunne gå til arbeid med både offentlege eller private arkiver.
Kva er privatarkiv?
Privatarkiv er arkivmateriale som ikkje er skapt av ei offentleg verksemd. Eksempler på arkiv frå private aktørar kan vera bedriftsarkiv, organisasjonsarkiv, foreinings-/lagsarkiv og arkiv etter enkeltpersonar.
Innsynsløsninger
I mange år har arkivdepot først og fremst vært et sted der kommunene leverer dokumentasjon når et system legges ned eller en tidsperiode avsluttes. Det har vært en trygg lagringsplass – men ofte lite synlig i den daglige driften hos kommunene. Nå endrer dette seg. Med moderne innsynsløsninger kan arkivdepot bli en aktiv del av kommunenes digitale arbeidsprosesser.
IKA og Digi Rogaland styrker samarbeidet
Intensjonsavtalen kan sikre kommunene gode, kostnadseffektive og standardiserte løsninger for innsyn og historiske data ved overgang til nye fagsystemer.
Hvordan sikre dokumentfangst i en digital hverdag?
Det offentlige fatter hver dag beslutninger som påvirker livene våre. Når det gis tjenester, tas beslutninger eller føres dialog med innbyggere, skapes det dokumentasjon som er helt avgjørende for både rettssikkerhet, ansvar og demokrati. I dag skjer dette nesten utelukkende digitalt – og nettopp derfor er godt arkivarbeid viktigere enn noen gang.
IKA Rogaland og Digitalarkivet
IKA har 1591 arkivstykker skannet og tilgjengeliggjort på Digitalarkivet. Her kan en finne politiske beslutninger i kommunene helt bak til 1837 og karakterer fra både omgangsskole og folkeskole.
Arkivregelverket – Nøkkelen til demokratiets trygghet i en digital tidsalder
I en verden som stadig blir mer digital, endres både hvordan vi kommuniserer og hvordan myndigheter utfører sine oppgaver. Informasjon beveger seg raskere, og beslutninger fattes digitalt i et tempo og et omfang som tidligere var...
Arkivet som motvekt til ufullstendige historier
Innsynsretten er en av bærebjelkene i et levende demokrati. Uten tilgang til informasjon om hvordan forvaltningen arbeider, mister innbyggerne muligheten til å etterprøve beslutninger, forstå prosesser og avdekke feil. Arkivene er grunnmuren som gjør denne åpenheten mulig. De bevarer dokumentasjon som gjør at vi kan finne tilbake til hva som skjedde – når tid, minner og fortellinger begynner å skli fra hverandre.
Egersund kvinnesaksforening og kvinnenes vei til bystyret
Årene er 1910 til 1913, viktige år i kvinnehistorien. Kvinnedagen ble innstiftet, kvinner fikk adgang til embeter, abortkampen begynte, første kvinne kom på Stortinget og allmenn stemmerett for kvinner ble innført.
Kurs i ny forvaltningslov – hva er nytt, og hva blir som nå?
Dagens forvaltningslov kom i 1970 og inneholder regler for saksbehandling i forvaltningen. Samfunnet har siden da endret seg vesentlig; ikke minst digitalt. Dette er én av årsakene til at ny lov ble vedtatt juni 2025. Loven er imidlertid ikke i kraft, og det er noe usikkert når det vil skje.
Bygge nytt eller endre – Byggesaker i kommunene i over 100 år
I dag har alle eiendommer en byggesaksmappe, den kan inneholde dokumentasjon som strekker seg over 100 år bakover i tid. I 1924 fikk vi ny bygningslov, fra den ble vedtatt i 1929 har kommunene behandlet byggesøknader fra innbyggerne.
Fra omgangsskole til enhetsskole
De kommunale skolearkivene går rundt 200 år tilbake i tid, til den gang det var omgangsskole. En skolekommisjon med øvrighetspersoner hadde ansvaret. Læreren, ofte omreisende, hadde undervisning på forskjellige gårder innenfor en skolekrets. Skoleåret varte noen få uker, og det var heller ikke undervisning hver dag.