MENY

Historikk

Statsarkivet i Stavanger ble opprettet i 1970. Allerede tidlig i 1970-årene kunne daværende statsarkivar Hans Eivind Næss, etter flere kommunebesøk i fylket, rapportere at verdifullt arkivmateriale av betydelig omfang hadde gått tapt eller var i ferd med å gå tapt. Spesielt ødeleggende virkning hadde kommunesammenslåingene i 1960-årene hatt. Gammelt arkivmateriale lå ofte gjenglemt i nedlagte kommunehus.

I utgangspunktet ønsket Næss å opprette en egen kommuneavdeling ved Statsarkivet som skulle finansieres av fylkeskommunen, men dette ble raskt skrinlagt da fylkeskommunen ikke ville påta seg det økonomiske ansvaret for en slik avdeling. I stedet ble det oppnevnt en styringsgruppe, som utarbeidet retningslinjer for en interkommunal arkivordning med statsarkivaren som driftsansvarlig. I løpet av høsten 1975 hadde 13 kommuner sluttet seg til, og Interkommunalt Arkiv i Rogaland ble formelt stiftet 1. januar 1976.

IKA har fra starten vært organisert med et representantskap sammensatt av ett medlem fra hver av de samarbeidende kommunene. Representantskapet godkjenner budsjett og regnskap og velger styret, som har ansvaret for driften. Rådmann i Klepp kommune, Olav Håland, var IKAs første styreleder. Dag Mangset var første ansatte arkivar. Statsarkivaren fungerte som daglig leder og styresekretær frem til 1986, da disse funksjonene ble lagt til en styrer, Magne Rege.

I de første årene ble det særlig fokusert på ordning og katalogisering av kommunenes eldre arkiver. De første katalogene med en fullstendig oversikt over slike arkiv var ferdige i 1987, til 150-årsjubileet til formannskapslovene og det norske lokalstyret. Arkivfaglig rådgivning og opplæring var også tidlig tjenester som ble tilbudt kommunene. På 1980-tallet ble det dessuten brukt mye ressurser på å samle inn og katalogisere privatarkiv og fotosamlinger, det siste i nært samarbeid med Statsarkivet.

Til å begynne med ble arkivene stort sett oppbevart i kommunene. Ansatte ved IKA tok med seg arkivene inn til Stavanger for ordning, katalogisering og etikettering, og returnerte dem etterpå. I 1992 fikk Norge en arkivlov. Denne trådte riktignok ikke i kraft før i 1999, men førte til et økt fokus på bevaring og oppbevaring av arkiver. Dette resulterte i at IKA i 2002 fikk et eget depotlokale, og i dag oppbevarer og forvalter IKA om lag 7 000 hyllemeter med arkivsaker for kommunene. Arkivene stammer i hovedsak fra tidlig 1800-tall og frem til i dag, og inkluderer alt fra håndskrevne protokoller med gotisk skrift til elektroniske filer.

Arkivloven og forskriftene inneholdt også nye regler om arkivplan og elektroniske arkiv. Dette hadde vært viktige satsingsområder for IKA og kommunene allerede fra slutten av 1980-tallet, men fikk nå et økt fokus. Nettløsningen Arkivplan.no ble utarbeidet i samarbeid med andre kommunale arkivinstitusjoner. Det samme gjaldt et system for bistand med og mottak av elektroniske avleveringer.

De første ti årene var IKA lokalisert sammen med Statsarkivet i Norges Bank-bygget på Domkirkeplassen i Stavanger sentrum. I 1987 flyttet begge institusjonene til IMI-gården i Bergelandsgata 30. I 2017 flyttet IKA, Statsarkivet og Stavanger byarkiv til et nybygg, Arkivenes hus, på universitetsområdet på Ullandhaug.

Aktuelt fra IKA

Nytt nummer av Arkheion

Arkheion er medlemsblad for de kommunale arkivinstitusjonene i Norge og tar sikte på å være fagtidsskrift  for den kommunale arkivsektoren. Tema for siste nummer er «I disse tider». Nummeret kan lastes ned på Arkheion.no.…

Kurs for viderekomne

Me arrangere også i år kurs for vidarekomne, men i år som koronavennleg webinar. Dette er eit webinar for deg som har jobba med arkiv ei stund og som kjenner fagområdet. Webinaret går over 2 dagar, 19. – 20. november, frå kl. 09.30 – 11.30 Program: Lin Øiesvold: “Skal me ta vare på dette eller […]…

Privatarkiv

Berit Bass er engasjert i en 50% stilling hos oss for å lage en samhandlings- og bevaringsplan for privatarkiv i Rogaland. Berit har lang erfaring med arbeid med privatarkiv, både fra Statsarkivet i Stavanger, Jærmuseet og Stavanger byarkiv. Prosjektet skal løpe fra september 2020 til mars 2022. Les mer om prosjektet her.…

Siste nytt fra Facebook

Comments Box SVG iconsUsed for the like, share, comment, and reaction icons

Kva gjorde ungdom i fritida i 1978?

Ungdomane på Sandnes kunne til dømes gå på «Gauken-diskotek». Diskotek var ein populær møtestad for ungdom for å treffe venar, danse eller kanskje treffe ein kjærast? «Gauken-diskotek» heldt til i «Huset Vårt» på Sandnes og her kan du sjå kva diskoteket hadde av fengande musikk på LP. «Fritid» er temaet til #arkivdagen 2020.

Arkivreferanse: Sandnes kommune - Ungdomsnemnda/ungdomskontoret/fritidskontoret-1978
... Se merSe mindre

Kva gjorde ungdom i fritida i 1978?

Ungdomane på Sandnes kunne til dømes gå på «Gauken-diskotek». Diskotek var ein populær møtestad for ungdom for å treffe venar, danse eller kanskje treffe ein kjærast? «Gauken-diskotek» heldt til i «Huset Vårt» på Sandnes og her kan du sjå kva diskoteket hadde av fengande musikk på LP. «Fritid» er temaet til #Arkivdagen 2020.

Arkivreferanse: Sandnes kommune - Ungdomsnemnda/ungdomskontoret/fritidskontoret-1978

Kommentér på Facebook

Anne Marit

Denne likte jeg. Det er ikke hver dag man ser Sex Pistols på en spilleliste for ungdomsdisco 🙂

Me legg stadig ut nye kjelder på Digitalarkivet. Les meir om det her.Visste du at Interkommunalt Arkiv i Rogaland har publisert en rekke kilder i Digitalarkivet? I fjor sommer startet arbeidet med å skanne formannskapsprotokoller fra alle kommunene fram til 1920.
– Noen av disse gjenstår, dessuten pågår det et indekseringsarbeid med de som allerede er skannet. Det vurderes også om formannskapsprotokoller fram til 1965, før de store kommunesammenslåingene, skal digitaliseres og publiseres. Her må vi sjekke om det finnes klausulerte saker før de blir tilgjengelige for allmennheten, forteller Øystein Jonassen, rådgiver, IKA Rogaland.
Parallelt med formannskapsprotokollene jobbes det med skoleprotokoller eldre enn 100 år. Det er skoleprotokoller som gjennomgås og skannes nå. Noen av de aller eldste heter også «dagbok» og «skolejournal». Fra nyere tid er det helst «karakterprotokoller.
– I skoleprotokollene finner vi elevens navn, fødselsdato og karakterer. I noen tilfeller dukker det også opp kommentarer og notater om selve undervisningen, sykdom, flytting og oppførsel. Inventarlister, f.eks oppføringer over bøker brukt i undervisningen, dukker opp i noen få tilfeller. Etter at skoleprotokollene er skannet indekseres skolenavn, eventuelt skolekrets og årstall. Store deler av Sør-Fylket er per dags dato dekket, Nord-Fylket gjenstår. Denne jobben kunne ikke blitt gjennomført uten Rune Wiik (bildet) og andre fra Slekt og Data, midlertidig ansatte og sommervikarer, sier Jonassen.

Publiserte formannskapsprotokoller:
media.digitalarkivet.no/db/browse?depository%5B%5D=111&start_year=&end_year=&tags%5B%5D=267&text=
Publiserte skoleprotokoller:
media.digitalarkivet.no/db/browse?depository%5B%5D=111&start_year=&end_year=&tags%5B%5D=275&text=
Sjekk også tidligere sak fra IKA Rogaland om skoleprotokoller fra Time kommune:
www.facebook.com/IKARogaland/posts/4414407665297586

Digitalarkivet skal bli en fellesløsning for mottak, bevaring og publisering av digitale, historiske data fra hele arkivfeltet, for statlige, kommunale og private aktører. Dette betyr at Norges befolkning vil kunne få tilgang til alle arkiver på ett sted.
... Se merSe mindre

Me legg stadig ut nye kjelder på Digitalarkivet. Les meir om det her.

Kommentér på Facebook

Fantastisk bra med alt dere skanner. Takk.

Vis flere