MENY

Historikk

Statsarkivet i Stavanger ble opprettet i 1970. Allerede tidlig i 1970-årene kunne daværende statsarkivar Hans Eivind Næss, etter flere kommunebesøk i fylket, rapportere at verdifullt arkivmateriale av betydelig omfang hadde gått tapt eller var i ferd med å gå tapt. Spesielt ødeleggende virkning hadde kommunesammenslåingene i 1960-årene hatt. Gammelt arkivmateriale lå ofte gjenglemt i nedlagte kommunehus.

I utgangspunktet ønsket Næss å opprette en egen kommuneavdeling ved Statsarkivet som skulle finansieres av fylkeskommunen, men dette ble raskt skrinlagt da fylkeskommunen ikke ville påta seg det økonomiske ansvaret for en slik avdeling. I stedet ble det oppnevnt en styringsgruppe, som utarbeidet retningslinjer for en interkommunal arkivordning med statsarkivaren som driftsansvarlig. I løpet av høsten 1975 hadde 13 kommuner sluttet seg til, og Interkommunalt Arkiv i Rogaland ble formelt stiftet 1. januar 1976.

IKA har fra starten vært organisert med et representantskap sammensatt av ett medlem fra hver av de samarbeidende kommunene. Representantskapet godkjenner budsjett og regnskap og velger styret, som har ansvaret for driften.

I de første årene ble det særlig fokusert på ordning og katalogisering av kommunenes eldre arkiver. De første katalogene med en fullstendig oversikt over slike arkiv var ferdige i 1987, til 150-årsjubileet til formannskapslovene og det norske lokalstyret. Arkivfaglig rådgivning og opplæring var også tidlig tjenester som ble tilbudt kommunene. På 1980-tallet ble det dessuten brukt mye ressurser på å samle inn og katalogisere privatarkiv og fotosamlinger, det siste i nært samarbeid med Statsarkivet.

Til å begynne med ble arkivene stort sett oppbevart i kommunene. Ansatte ved IKA tok med seg arkivene inn til Stavanger for ordning, katalogisering og etikettering, og returnerte dem etterpå. I 1992 fikk Norge en arkivlov. Denne trådte riktignok ikke i kraft før i 1999, men førte til et økt fokus på bevaring og oppbevaring av arkiv. Dette resulterte i at IKA i 2002 fikk eget depotlokale, og kunne ta imot papirarkiver fra kommunene. I dag oppbevarer og forvalter IKA om lag 9 000 hyllemeter arkiv for kommunene. Arkivene stammer i hovedsak fra tidlig 1800-tall og fram til i dag, og inkluderer alt fra håndskrevne protokoller med gotisk skrift til elektroniske filer.

Arkivloven og forskriftene inneholdt også regler om arkivplan og elektroniske arkiv. Dette hadde vært viktige satsingsområder for IKA og kommunene allerede fra slutten av 1980-tallet, men fikk nå et økt fokus. Nettløsningen Arkivplan.no ble utarbeidet og lansert i 2003 i samarbeid med andre kommunale arkivinstitusjoner og med støtte fra ABM-utvikling. Det samme gjaldt et system for bistand med og mottak av elektroniske avleveringer.

IKA Rogaland tilbyr i dag sine eiere tjenester knyttet til papir- og elektronisk depot, rådgivning, kurs, opplæring, webinarer, saksbehandling og formidling fra deponert materiale. Vi har digitalisert alle politiske møtebøker eldre enn 100 år fra kommunestyre og formannskap og publisert disse på Digitalarkivet.

IKA bidrar i flere nasjonale utviklingsprosjekt for å forbedre mulighetene for å ta uttrekk, teste, etterbehandle og godkjenne disse. Med støtte fra Arkivverket og Rogaland fylkeskommune kartlegger vi privatarkiv i fylket. Vi utarbeider på grunnlag av dette en bevaringsplan for privatarkiv for Rogaland. I tillegg tilbyr vi ordning av eldre papirarkiv til kostpris.

Etter kommunesammenslåingen i 2020 gikk Finnøy, Rennesøy og Stavanger kommune sammen, og avlevert materiale fra Finnøy og Rennesøy ble da overført fra IKA til Stavanger byarkiv. Forsand kommune gikk sammen med Sandnes kommune. Sandnes overtok dermed ansvaret for de eldre arkivene etter Forsand.

De første ti årene var IKA lokalisert sammen med Statsarkivet i Norges Bank-bygget på Domkirkeplassen i Stavanger sentrum. I 1987 flyttet begge institusjonene til IMI-gården i Bergelandsgata 30. I 2017 flyttet IKA, Statsarkivet og Stavanger byarkiv til et nybygg, Arkivenes hus, på universitetsområdet på Ullandhaug.

Aktuelt fra IKA

Lesesalen stengt i uke 28 og 29

På grunn av ferieavvikling vil ikke IKA betjene lesesalen i uke 28 og 29.…

Høring om forslag til endringer i Riksarkivarens forskrift

Riksarkivaren foreslår endringer i forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (riksarkivarens forskrift). Frist for høringen er 10. august 2021. Les mer på nettsiden til Arkivverket.…

Nytt nummer av Arkheion

Arkheion er medlemsblad for de kommunale arkivinstitusjonene i Norge og tar sikte på å være fagtidsskrift for den kommunale arkivsektoren. Tema for siste nummer er rettighetsdokumentasjon. Nummeret kan lastes ned på Arkheion.no.…

Siste nytt fra Facebook

Comments Box SVG iconsUsed for the like, share, comment, and reaction icons

På denne dag for 115 år siden ble Hvite bånd Ogna stiftet

Det var en lokalforening av den internasjonale, kristne, avholdsorganisasjonen for kvinner, Verdens kristne kvinners avholdsselskap (WCTU). I Norge var foreningene samlet i Det hvite bånd – Norske kvinners avholdsselskap.

Lokalforeningen ble stiftet 15. juli 1906. Da var medlemmer fra lokalforeningen i Egersund og andre samlet på Ogna skolehus til fest. Det ble besluttet å danne egen forening på Ogna. Fra starten hadde den 37 medlemmer, der 28 tidligere hadde vært med i Egersundforeningen. Formålet til foreningen var å arbeide for edruskap, fred og likestilling: "For gud, heim og alle folk".

Arkivreferanse: Hå kommune - Pa 36 Hvite bånd Ogna.
... Se merSe mindre

På denne dag for 115 år siden ble Hvite bånd Ogna stiftet 

Det var en lokalforening av den internasjonale, kristne, avholdsorganisasjonen for kvinner, Verdens kristne kvinners avholdsselskap (WCTU). I Norge var foreningene samlet i Det hvite bånd – Norske kvinners avholdsselskap. 

Lokalforeningen ble stiftet 15. juli 1906. Da var medlemmer fra lokalforeningen i Egersund og andre samlet på Ogna skolehus til fest. Det ble besluttet å danne egen forening på Ogna. Fra starten hadde den 37 medlemmer, der 28 tidligere hadde vært med i Egersundforeningen. Formålet til foreningen var å arbeide for edruskap, fred og likestilling: For gud, heim og alle folk. 

Arkivreferanse: Hå kommune - Pa 36 Hvite bånd Ogna.

I dag markeres den internasjonale befolkningsdagen. Den setter fokus på befolkning, fattigdom og reproduktiv helse. Kommunale arkiver kan fortelle mye om disse temaene.

Arkivmateriale etter Helserådene, som eksisterte fra midten av 1800-tallet frem til 1988, er en spennende kilde. Helserådene hadde som hovedmål å forebygge sykdom og bedre helseforholdene for innbyggerne. De var hjemlet i Sunnhetsloven av 1860.

Hvert år måtte helserådene føre medisinalberetninger, der det blant annet ble opplyst om antall fødsler og dødsfall i kommunen. Her er bilde fra medisinalberetningen fra Sand i 1935, som viser fødselsoverskudd.
... Se merSe mindre

I dag markeres den internasjonale befolkningsdagen. Den setter fokus på befolkning, fattigdom og reproduktiv helse. Kommunale arkiver kan fortelle mye om disse temaene.

Arkivmateriale etter Helserådene, som eksisterte fra midten av 1800-tallet frem til 1988, er en spennende kilde. Helserådene hadde som hovedmål å forebygge sykdom og bedre helseforholdene for innbyggerne. De var hjemlet i Sunnhetsloven av 1860.

Hvert år måtte helserådene føre medisinalberetninger, der det blant annet ble opplyst om antall fødsler og dødsfall i kommunen. Her er bilde fra medisinalberetningen fra Sand i 1935, som viser fødselsoverskudd.

📐🧮Hjernetrim i ferien? 📏📚

Det blei ikkje eksamen for dei som gjekk ut av grunnskulen i år, og fleire har for lengst tatt seg ein velfortent feire. Likevel kan det vere lurt å halde hjernen i aktivitet, og me har difor funne fram nokre eksamensoppgåver frå folkeskulen i Time frå åra 1930, 1936 og 1945 til å bryne seg på. Oppgåvene var nok kvardagsleg gjenkjenneleg for ein 14-åring på Jæren.

Folkeskulen var den tidlegare namnet på den offentlege skulen i Noreg, og du tok eksamen etter 7 år. Etterpå var det mogeleg å bygge på med 1-årig framhaldsskule eller 2- 3-årig realskule. I 1969 gjekk ein over til 9-årig grunnskule, som blei 10-årig i 1997.

Kjelde: Time kommune- Skulestyret
... Se merSe mindre

📐🧮Hjernetrim i ferien? 📏📚

Det blei ikkje eksamen for dei som gjekk ut av grunnskulen i år, og fleire har for lengst tatt seg ein velfortent feire. Likevel kan det vere lurt å halde hjernen i aktivitet, og me har difor funne fram nokre eksamensoppgåver frå folkeskulen i Time frå åra 1930, 1936 og 1945 til å bryne seg på. Oppgåvene var nok kvardagsleg gjenkjenneleg for ein 14-åring på Jæren.

Folkeskulen var den tidlegare namnet på den offentlege skulen i Noreg, og du tok eksamen etter 7 år. Etterpå var det mogeleg å bygge på med 1-årig framhaldsskule eller 2- 3-årig realskule. I 1969 gjekk ein over til 9-årig grunnskule, som blei 10-årig i 1997. 

Kjelde: Time kommune- Skulestyret
Vis flere