Skip to content

Historikk

Interkommunalt Arkiv i Rogaland (IKA) ble etablert som det første interkommunale arkiv i Norge den 1. januar 1976.

Bakgrunnen for etableringen av Interkommunalt Arkiv i Rogaland var at statsarkivaren i Stavanger, Hans Eyvind Næss, på 1970-tallet ønsket å styrke arkivvernet i kommunal sektor i Rogaland. Arbeidet med å etablere et IKA startet i 1972. 13 kommuner var med på etableringen i 1976. På 1980- og 1990-tallet steg medlemstallet slik at i forbindelse med 25 års jubileet i 2001 var fylkeskommunen og 22 kommuner medlemmer av IKA.

De første 10 årene IKA eksisterte var mye av virksomheten konsentrert omkring oppsporing og ordning av eldre og avsluttet arkiv i medlemskommunene. Etter hvert kom man også i gang med konsulentbistand rettet mot arkivdanningen hos medlemmene

Etter 10 års drift hadde IKA ordnet mye av det eldre og avsluttede arkivmaterialet til medlemskommunene. I 1987 var det 150-års jubileum for Formannskapslovene av 1837. I den forbindelse la IKA opp til å ha klar arkivkataloger over medlemskommunenes eldre og avsluttede arkiv. Dette klarte man, og for første gang forelå kataloger over eldre og avsluttet arkiv fra flertallet av kommunene i Rogaland.

Arkivvern, dvs. tilrettelegging av eldre og avsluttet kommunalt arkivmateriale for publikum og forskning, har, sammen med konsulentbistand og kursvirksomhet rettet mot arkivdanningen hos medlemskommunene vært IKA sine viktigste faglige fundament de første 25-26 årene virksomheten har eksistert.

På 1990-tallet begynte IKA også å arbeide med arkiv og edb, dvs. arkivfaglig rådgivning rettet mot bruk av IT i arkivdanningen hos medlemskommunene. Bl.a. var konsulenter fra IKA sentrale i utviklingen av kravspesifikasjonen KOARK som mange sak/arkiv systemer ble utviklet over på 1990-tallet. På slutten av 1990-tallet begynte IKA også å arbeide med vernearbeid rettet mot avsluttet elektronisk arkivmateriale.

I 1992 vedtok Odelstinget Lov om arkiv. I 1999 forelå forskriftene til denne loven. Arkivloven med forskrift har blitt et viktig fundament for driften ved IKA.

Loven åpnet også for en annen betydelig utvikling ved IKA, nemlig tanken om å gi IKA nye ben å stå på knyttet opp til arkivdepotvirksomhet. Tanker om IKA som arkivdepot hadde også grunnleggerne på 1970-tallet hatt. I en tale i forbindelse med 25-års markeringen sa statsarkivar Hans Eyvind Næss:
”Men først 25 år etter at forslaget om et felles depot ble droppet grunnet motstand fra flertallet av kommunene, kan en nå slå fast at det likevel til slutt blir fellesdepot i samme hus som statsarkivet slik at all arkivservice i Rogaland både fra statlige, kommunale og private arkiver skjer i samme bygg, via samme telefonnummer og fra samme lesesal. Vi får to profesjonelle arkivinstitusjoner som kan fungere i et faglig samarbeid, i et gjensidig styrkende faglig miljø som kan evne å løse de mange utfordringer arkivarbeidet står overfor”.

IKA holder til sammen med Statsarkivet i sentrum av Stavanger i IMI-gården som eies av Stavanger Indremisjonsselskap (IMI). IMI hadde også sin administrasjon og sine møtesaler her. Da IMI bestemte seg for å bygge nye og større møtelokaler på Tjensvoll i Stavanger, oppsto det en unik situasjon med muligheter for å etablere et felles arkivdepot for kommuner og fylkeskommunen i Rogaland under arkivfaglig ledelse av IKA. Denne muligheten grep IKA’s styre og de nevnte møtesalene leies nå av IKA og er ombygd til felles interkommunalt arkivdepot for kommuner og fylkeskommunen i Rogaland. I august 2002 tok IKA imot den første avleveringen av arkivsaker.

Den 30. april 2002 ble Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS etablert. Dette skjedde i forbindelse med IKA’s representantskapsmøte dette året. Det som ligger i denne etableringen er kun en omorganisering av tidligere IKA Rogaland fra et interkommunalt foretak til et interkommunalt selskap, opprettet med hjemmel i Lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999.