IKA og Fylkeskommunen feirer 50 år!

Planer fra fylkeskommunen.

Fylkeskommunen har røtter tilbake til formannskapslovene av 1837, da representanter fra alle kommunestyrene, i starten ordførerne, amtmannen og fogdene møttes i Amtstinget. Møtebøker fra forhandlinger i amtstinget, og senere fylkestinget, er tilgjengelige både på digitalarkivet og på lesesalen på Arkivenes hus.

Lenke til fylkestingsforhandlingene på digitalarkivet

Bilde av fylkestingsforhandlingene

Fylkeskommunes oppgaver

I starten hadde fylkeskommunen en liten rolle, det ble diskutert felles saker, behandlet budsjett og fordelt statlige midler. Men fra 1950 fikk fylkeskommunen flere oppgaver, og på 70-, 80-, og 90- tallet var det største oppgaven eierskap til drift av sykehus.

På midten av 1980-tallet forvaltet fylkeskommunene omtrent 20 % av landets samlede offentlige inntekter og utgifter. Fra slutten av 1980-tallet avtok veksten, og flere funksjoner ble overført til kommune og stat. Drift av sykehusene og spesialhelsetjenestens øvrige virksomheter ble overført fra fylkeskommunen til staten i 2002.

I dag omfatter fylkeskommunens oppgaver tannhelsetjeneste, videregående skoler, og kultur og idrett. Fylkeskommunen har også ansvaret for fylkesveier, ferjedrift og kollektivtrafikk, inkludert skoleskyss. Videre har fylkeskommunen ansvar for regional planlegging og næringsutvikling, kraftproduksjon og miljøforvaltning.

Fylkeskommunen feirer også 50-årsdag

Et viktig skille i fylkeskommunens historie skjedde i 1975/1976. Første valg, der det ble valgt representanter direkte til fylkestinget, ble holdt høsten 1975. Fylkespolitikerne ble valgt inn på bakgrunn av partienes valglister, på samme måte som ved kommunevalg. Tidligere hadde fylkespolitikerne utgått fra representantene i kommunene. Første direktevalgte fylkesordfører i Rogaland var Beint Berntsen fra KRF.

En annen viktig endring var at båndet til staten ble brutt. Fylkesmannen var ikke lenger administrasjon for fylkeskommunen, som fra 1976 ble en selvstendig administrativ enhet. Dette siste har stor betydning for hvor arkivene fra fylkeskommunene har havnet. Mye arkivdokumentasjon fra perioden før 1976 befinner seg hos Nasjonalarkivet, som er statlig arkivdepot, mens det som har blitt skapt etter 1976 er i fylkeskommunens eie og har blitt deponert til IKA.

Valg til fylkesting 1976-1979. Lenke til digitalarkivet.

Truet av nedlegging

Fylkeskommunenes væren har blitt diskutert gjennom tidene, senest nå i starten av 2026. Det har handlet både om fylkeskommunesnes eksistens og størrelse.

Bilde av artikkel fra NRK.

Flere utredninger og forslag til nye regionoppdelinger og oppgavefordeling har blitt laget gjennom tidene. Rogaland var med i SAVOS – Samarbeidsrådet for Sør- og Vestlandet –  på 1990-tallet, og er i dag medlem av Vestlandsrådet. Begge er samarbeidsorgan for å motvirke nasjonal sentralisering.

Sterke regioner, rapport KS.

Frem til 2016 hadde Norge 19 fylker og fylkeskommuner. Samtidig med kommunereformen i 2014 ble det satt i gang en regionreform for å slå sammen fylker og endre på fylkeskommunens oppgaver. Stortinget stemte for å redusere antall fylker til 11. Reformen førte til politisk uro og til dels sterke protester. De fleste fylkene ble berørt av reformen som ble vedtatt med knappest mulig flertall i Stortinget i 2017. Den mest omfattende statlige oppgaven som ble overført til fylkene i 2020 var det totale ansvaret for fylkesveiene.

Høsten 2021 fikk tvangssammenslåtte fylkeskommuner mulighet til å få løst opp sammenslåingen vedtatt i regionreformen. Prosessen førte til deling av tre fylker, og fra 2024 er det 15 fylker i Norge. Rogaland var ett av fire fylker som forble uendret gjennom regionreformen.

Drift av sykehusene frem til 2002

Den største oppgaven for fylkeskommunene fra slutten av 1960-tallet til 1990-tallet var drift av sykehusene. Da byene ble innlemmet i fylkeskommunen i 1965 ble sykehuset i Stavanger, Sandnes, Haugesund og Sandnes fylkeskommunale.  I  1969 overtok fylkeskommunen ansvaret for  Sauda sykehus

Arkivene fra sykehusene ble overtatt av de nye eierne, men det finnes mange spor etter driften i fylkeskommunens administrative arkiver.

I 1988 var sykehuset i Egersund truet av nedlegging. Det ble arrangert aksjoner og protester. Spesiallagde protestkort ble adressert til daværende fylkesordfører Arne Rettedal. På IKA har vi bevart rundt 5000 av de gule protestkortene.

Protestkort fra 1988.

Fra velferd til plan

Selv om fylkeskommunene fremdeles har ansvar for tannhelse og de videregående skolene, kan en si at oppgavene har dreiet fra helse- og velferdstjenester til regionalplanlegging, næringsutvikling og samferdsel. Oppgaver som drift av sykehusene, psykriatiske behandlingssteder og de somatiske sykehjemmene har blitt flyttet til stat og kommune.  HVPU-reformen førte til nedlegging av store institusjoner drevet av fylkeskommunen.

Rogaland var først ute av fylkene i landet da det ble laget Fylkesplan i 1975. I tillegg til overordnede fylkesplaner finnes planer knyttet til de ulike fagområdene fylkeskommunen har arbeidet med, som kulturplaner, avfallplaner, vegplaner og  flere. Planarkivet gir innblikk i fylkets historiske utvikling og hvilke verdier og prioriteringer som har vært gjeldene i ulike tider.

Et utvalg planer fra fylkeskommunen.

Litteratur/Kilder:  

Flo, Yngve, 2015: For byfolk og bønder 1940-2015 : Rogaland Fylkeskommunes historie. Bind 2 Fagbokforlaget 

 Grude, Egil Harald, Gunnar Nerheim og Hans Eyvind Næss, 2015: Folkestyrets fotfolk 1837-1940 : Rogaland fylkeskommunes historie. Bind 1. Fagbokforlaget 

Nrk.no: 

Artikkel publisert 09.01.2026. Vil legge ned sin egen arbeidsplass 

Snl.no: 

Thorsnæs, Geir: Rogaland i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. januar 2026 fra https://snl.no/Rogaland 

Berg, Ole T.; Hansen, Tore; Vabo, Signy Irene: fylkeskommune i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. januar 2026 fra https://snl.no/fylkeskommune 

Arkiv: 

IKA-Rogaland – Rogaland fylkeskommune – Fylkesrådmannen A-900 

IKA-Rogaland – Rogaland fylkeskommune – Regionalutvikling A-901