Fra omgangsskole til enhetsskole
De kommunale skolearkivene går rundt 200 år tilbake i tid, til den gang det var omgangsskole. En skolekommisjon med øvrighetspersoner hadde ansvaret. Læreren, ofte omreisende, hadde undervisning på forskjellige gårder innenfor en skolekrets. Skoleåret varte noen få uker, og det var heller ikke undervisning hver dag.
1.klasse ved Byrkjeland skole, Sauda 1928/1929
Kopervik skole 1960. Foto: Widerøe
Lover og reformer
Lovene og reformene som fulgte styrket forbindelsen mellom folkeskolen og videre utdanning. Fra 1959 ble 7-årig folkeskole obligatorisk, men samtidig kom forsøk med 9-årig grunnskole og utbyggingen av barneskoler og ungdomsskoler. Ungdomsskolen erstattet realskolen og framhaldsskolen. Strand kommune var først i Rogaland med 9-årig skole. I 1962 la Stortinget ansvaret for videregående skole til fylkene. Det la grunnlaget for deling av offentlig eierskap og ansvar innenfor utdanningssektoren. Kommunene fikk ansvar for grunnskolen, staten høyere utdanning, og fylkene for nivået mellom. Gymnas og realskole skilte lag i 1964. Gymnasene fortsatte som egne skoler drevet av fylkeskommunen til 1974. Da ble de underlagt Lov om videregående opplæring sammen med de andre videregående skolene, som yrkesskoler. Loven ble virksom i 1976.
9-årig grunnskole ble innført i 1969. Prinsippet om enhetsskole ble nå forstått som det samme grunnleggende utdanningstilbudet uavhengig av familiebakgrunn, geografi og kjønn. Tanken om likeverdige muligheter ble videreført med Reform 97 og 10-årig grunnskole. Skolefritidsordningen ble også skikkelig etablert og lovfestet i opplæringsloven av 1998. Lovfestet rett til videregående opplæring i 3 år ble innført med Reform 94. I opplæringsloven fra 2024 ble regelverket endret til en såkalt «fullføringsrett», dvs. rett til videregående opplæring fram til oppnådd studiekompetanse eller yrkeskompetanse.
finskrift
Skolearkivene hos IKA Rogaland
Omgangsskolens ordning viser igjen i materialet bevart fra denne tiden. I en protokoll kan flere gårder og skolekretser være representert, og det er karakterer, fraværsoversikt og små omtaler eller merknader om elever. Protokollene dekker ofte flere tiår. IKA Rogaland har skannet og gjort tilgjengelige mange av de eldste protokollene fra Rogaland på https://media.digitalarkivet.no/ Dessverre er det også hull i skolearkivene. Protokoller og saksdokumenter, både av eldre og nyere dato, har av ulike årsaker gått tapt. Dessuten er det en hel del eldre materiale som ennå ikke er kommet til depot.
Karakterprotokoll Tananger krets 1887.
Det er jevnlig etterspørsel fra skolearkiv. Sakene dreier seg gjerne om vitnemål, elevmapper, klasselister, klassefoto og skolebygg. Vitnemål fra videregående skoler kan skaffes via Nasjonal vitnemålsdatabase. NVB inneholder de fleste elektroniske vitnemål fra videregående skoler, inkludert noen private, utstedt i år 2000 eller senere. Samtidig jobbes det med uttrekk fra og innsyn i elektroniske systemer. Dette gjelder både sak- og arkivsystemer med arkivdel for elevsaker, og fagsystemer. Noen av systemene går 25-30 år tilbake i tid.
Utklipp fra KDRS Søk og Vis.