Egersund kvinnesaksforening og kvinnenes vei til bystyret
«Kontingent for Egersund kvindesagsforening» står det på en syltynn liten skrivebok. Den kunne lett forsvunnet i historiens sluk. Årene er 1910 til 1913, viktige år i kvinnehistorien. Kvinnedagen ble innstiftet, kvinner fikk adgang til embeter, abortkampen begynte, første kvinne kom på Stortinget og allmenn stemmerett for kvinner ble innført. I disse årene er det registrert mellom 45 og 53 betalende medlemmer i kvinnesaksforeningen. 1 kr. kostet medlemskapet for året. De er oppført som fru og frk., og stort sett med første initial i fornavn og etternavn. Dermed kan man nøste opp i nettverket av samfunnsengasjerte kvinner.
Allerede i 1901 var Egersund, sammen med Stavanger, først i Rogaland med en kvinne i bystyret. Sofie Michelsen ble valgt da inntektsbasert stemmerett for kvinner ble innført. Michelsen var gift med en kaptein, men da han og besetningen forsvant sporløst på havet i 1879 sto hun på for å forsørge seg selv og de fire barna. Hun ble lærerinne og hadde også egen sy-skole og sy- og manufakturforretning. Michelsen markerte seg og var nok en viktig katalysator for kvinnesaken i byen, men hun var ikke alene.
Egersund kommune – Valgstyret – Valgprotokoll 1898 – 1937. Venstres liste ved valget i 1901. Fru Sofie Michelsen er nr.10 blant ti andre menn med yrkestittel foran navnet.
Fra dødsannonsen til Sofie Michelsen.
Ved kommunevalget i 1901 var det tre partier. Venstre fikk Michelsen inn som nummer ti av elleve representanter. Høyre stilte kvinner på valglistene, men måtte ennå vente i mange år. Det nye Avholdspartiet, stiftet i 1898, fikk to kvinner som vara. Partiet stilte sterkt med kvinner i mange år. Flere av kvinnene som senere ble sentrale i kvinnesaksforeningen og i politikken startet også avholdsorganisasjonen Det hvite bånd i 1896. Lærerinne Torbjørg Robstad var først for Avholdspartiet. Hun var inne som 4.vara i 1901 og 2.vara i 1904. I 1904 ble Michelsen bare 7.vara for Venstre. Hun kom aldri inn i bystyret igjen. Jordmor Marie Isachsen kunne ta plass i bystyret for Avholdspartiet i 1907. Arbeiderpartiet var nytt i byen, men fikk ingen kvinner inn.
I 1907 ble Egersund kvindesagsforening stiftet. Fra 1909 var foreningen med i Stavanger lokalråd av Norske Kvinners Nasjonalråd som igjen var knyttet til Det internasjonale Kvinnerådet. Leder var Gerhardine Thu, ordførerdatter og gift med en lærer og tidligere ordfører. Hun engasjerte seg sterkt i sosialpolitiske saker, og ble mest kjent for innsatsen i flere foreninger og organisasjoner, men stilte også for Avholdspartiet i mange år. I skolestyret var hun aktiv sammen med Anna Jensen, gift med Avholdspartiets grunnlegger.
Eigersund kommune – PA 33 Egersund Kvinnesaksforening – Kontingentbok 1910-1913, Forsiden
Eigersund kommune – PA 33 Egersund Kvinnesaksforening – Kontingentbok 1910-1913. Første side.
Ved kommunevalget i 1910 fikk kvinnene allmenn stemmerett. Kvinnesaksforeningen mobiliserte. En komite ble nedsatt for hver av de fire partiene, og fem kvinner ble satt opp på hver partiliste. Avholdspartiet var best igjen. Isachsen kom inn og hadde med seg lærerinne Antonia Aniksdal. Isachsen satt også etter valget i 1913, mens Aniksdal forlot byen i 1914 og ble en profilert misjonær for Israelmisjonen. Avholdspartiet fikk også en representant inn i 1919, men så var det stopp helt til 1937. Arbeiderpartiet fikk Lise Gundersen inn som vara i 1910. Gundersen fikk senere 9 år i bystyret og flere verv i kommunen. Høyre fikk Anna Dancke inn som vara i 1913. Hun drev egen bokhandel og var, som så mange andre, aktiv i foreningslivet. Dancke var 15 år i politikken, men hadde ikke like lang fartstid som Venstres Marie Refsland. Refsland var vara ved alle valg mellom 1910 og 1931, og møtte mange ganger i bystyret. Disse kvinnene var i godt selskap. Mange av kvinnesaksforeningens medlemmer fra starten av århundret var aktive i og for partiene fram til 2.verdenskrig.
Begynnelsen på slutten for foreningen kan spores til våren 1913. Da ble Egersunds kvinneråd, med Thu som leder, stiftet. Dette forbundet inkluderte Egersund kvindesagsforening, Egersunds tuberkuloseforening, Omstreiferforeningen og Lærerindernes misjonsforening. Stemmerett ved Stortingsvalg kom i 1913. Store kamper var vunnet, og i 1914 opphørte foreningen.
Kilder:
Egersund kommune – Valgstyret – Valgprotokoll 1898 – 1937
PA 33 Egersund Kvinnesaksforening – Kontingentbok 1910-1913
Aviser:
Egersundsposten 12.oktober 1886
Egersundsposten 19.oktober 1898
Egersundsposten 28.oktober 1910
Egersundsposten 3.juni 1913
Stavanger Aftenblad 21.oktober 1931
Stavangeren 22.oktober 1931
Dalane Tidenes 1.november 1937
Dalane Tidende 22.mars 1946
Dalane Tidende 22.desember 1995
Litteratur:
Festskrift til Egersunds søndagsskoles 50 års jubileum: 1895-1945
Dalane Folkemuseum – Årbok for Dalane 2011 – 2012 Artikkel: “Egersund kvinnesaksforening” av Linda M. Høie, s.150 – 169
