Rogalands kommuner gjennom tidene – fra lokale formenn til moderne storkommuner
Historien om Rogalands kommuner begynte i 1837, da formannskapslovene la grunnlaget for lokalt selvstyre i Norge.
Siden den gang har kartet over fylket vært i stadig endring – med delinger, sammenslåinger og nye navn som speiler både samfunnsutvikling og politiske visjoner. Fra 1800-tallets mange små herred til dagens mer robuste kommuner forteller utviklingen historien om hvordan folkestyret i Rogaland har vokst fram, og endret seg i takt med tiden.
De første formannskapsdistriktene – starten på folkestyret i Rogaland
Da Grunnloven ble vedtatt i 1814, ble utformingen av lokalstyret ikke ferdig håndtert. Først i 1837 kom formannskapslovene. De ga kommunene lokalt selvstyre, men med statlig kontroll, særlig i økonomiske spørsmål. Dette markerte starten på folkestyret i Norge.
I Rogaland ble det i 1837 opprettet 24 formannskapsdistrikter, i tillegg til kjøpstedet Stavanger og ladestedene Egersund og Sogndal. Fra 1860-årene ble «herred» en vanlig betegnelse, mens «kommune» først ble utbredt i mellomkrigstiden.
Antall kommuner i Rogaland på 1800-tallet
På 1800-tallet økte antallet kommuner i Rogaland. De nye kommunene var: Ogna (1839), Sauda (1842), Bokn (1849), Tysvær (1849), Årdal (1859), Sand (1859), Høgsfjord 1865, (skifta navn til Høle 1871), Sokndal (1868), Sjernarøy (1868), Forsand (1871), Skåre (1881), Fister (1884), Mosterøy (1884), Vats (1891), Åkra (1892) og Varhaug (1894). Samtidig fikk fylket fire nye byer; Haugesund (1854), Skudeneshavn (1857), Sandnes (1860) og Kopervik (1866). I 1900 hadde fylket 7 byer og 35 herred, totalt 42 kommuner.
Høyeste antall kommuner i Rogaland
Ved inngangen til 1930 hadde Rogaland 55 kommuner, det høyeste antallet noen gang. Etter 2. verdenskrig ble behovet for større og mer bærekraftige kommuner tydelig, og i 1946 ble Schei-komiteen nedsatt. Den anbefalte sammenslåinger for å sikre sterkere kommuner, med kriterier som innbyggertall, næringsgrunnlag og evne til å gjennomføre velferdsreformer.
Foto av Schei-komiteen – Opphavsrett er NTB Scanpix
Regjeringen satte i 1946 ned en komité for å justere antallet kommuner i landet. Kommuneinndelingskomiteen ble ledet av Nikolai Schei, fylkesmann i Sogn og Fjordane. Foran fra venstre: Karl Martinussen, Nikolai Schei og Ivar Skjånes. Bak fra venstre: O.J. Svennæs, Jørgen Vogt og Ørnulf Halmrast.
De viktigste endringene var:
- Byen Egersund gikk sammen med Helleland, og en del av Heskestad gikk inn i Eigersund kommune.
- Størsteparten av Heskestad ble del av Lund kommune.
- Sandnes overtok Høyland, mesteparten av Høle og en del av Hetland.
- Stavanger fikk Madla og deler av Hetland.
- Gjesdal fikk overført områder av Forsand, Høle og Bjerkreim.
- Strand kommune overtok en del av Årdal.
- Suldal fikk Sand, Erfjord, mesteparten av Jelsa, og en del av Imsland .
- Hjelmeland fikk deler av Fister, Årdal og Jelsa.
- Rennesøy overtok Mosterøy.
- Landkommunene Skudenes, Åkra, Stangaland, Avaldsnes og Torvastad, samt bykommunene Skudeneshavn og Kopervik, ble til den nye storkommunen Karmøy.
- Haugesund overtok Vibrandsøy fra Torvastad.
- Tysvær fikk Nedstrand og deler av Avaldsnes, Skjold, Vikedal og Vats.
- Sandeid og områder av Skjold, Vats, Vikedal og Imsland kom til å utgjøre nyetablerte Vindafjord kommune.
Bare ni av dagens kommuner i Rogaland ble helt uberørte av endringene i kjølvannet av Schei-komitéen: Sokndal, Klepp, Time, Sola, Randaberg, Sauda, Kvitsøy, Bokn og Utsira.
Kommunestrukturen i Rogaland etter 1965
Etter 1965 var det få endringer i kommunestrukturen i Rogaland. Ølen ble en del av Rogaland fylke i 2002, og noen år senere ble Ølen slått sammen med Vindafjord (2006).
En ny kommunereform ble satt i gang i 2014 av Vaboutvalget for å styrke lokaldemokratiet og gjøre kommunene mer robuste. I Rogaland førte denne reformen til få endringer. I 2020 ble Forsand og Sandnes slått sammen, og Stavanger ble utvidet med Finnøy og Rennesøy.
Klepp og Time er de mest stabile kommunene i Rogaland siden 1837. De har verken byttet navn eller gjennomgått store grenseendringer fram til i dag.
Kart over kommuner i Rogaland, opphavsrett Rogaland fylkeskommune.
Litteratur
Yngve Flo: For byfolk og bønder 1940-2015. Rogaland fylkeskommunes historie II. Bergen: Fagbokforlaget, 2015.
Folkestyre i by og bygd. Norske kommuner gjennom 150 år. Red. Hans Eyvind Næss m.fl. Oslo: Universitetsforlaget, 1987.
Fra Vistehola til Ekofisk. Rogaland gjennom tidene. B. 1-2. Stavanger: Universitetsforlaget, 1987.
Egil Harald Grude, Hans Eyvind Næss og Gunnar Nerheim: Folkestyrets fotfolk 1837-1940. Rogaland fylkeskommunes historie I. Bergen: Fagbokforlaget, 2015.
Heimen. Lokal og regional historie. Nr. 4/2015 [temanummer om kommunestruktur].
Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. NOU 1992:15.
Liv Mykland og Kjell-Olav Masdalen: Administrasjonshistorie og arkivkunnskap – Kommunene. Oslo: Universitetsforlaget, 1987.
SNL.no
Frode Fyllingsnes: Kommunelandskap i endring, Riktig vel bevart i 40 år, Interkommunalt Arkiv i Rogaland, 2016.
