MENY

Arkivdagen 2021

Arkivdagen er et samarbeid mellom arkiver i hele Norden og omfatter alle typer arkivinstitusjoner. I Norge arrangeres dagen andre uke i november hvert år. Årets tema er «barn i arkivet». De ulike arrangementene skal vise at arkivene er åpne for alle, og vekke interesse for arkivene som formidlere av minner fra fortiden. IKA Rogaland har vanligvis et fellesarrangement på Arkivenes hus sammen med Statsarkivet i Stavanger, Misjonsarkivet/VID og Stavanger byarkiv. I år er Arkivenes hus så heldige å få være vertskap for den internasjonale utstillingen «Eksil, migrasjon og solidaritet», og vi har derfor flyttet markeringen av arkivdagen til vår hjemmeside. Vi har plukket ut flere smakebiter fra ulike perioder for å vise hvor mange ulike spor det er etter barn i kommunale og private arkiv gjennom tidene.

Barn i arkivet

De kommunale arkivene inneholder store mengder dokumentasjon knyttet til barn og ungdom. Fra helsestasjonene, barnehagene, skolene, barnevernstjenesten og andre kommunale institusjoner og tjenester, finnes ulike typer arkivmateriale. Arkivene er en viktig del av demokratiet og kan ha rettslig-, forvaltningsmessig-, kulturell- og forskningsmessig verdi. Overgangen til velferdssamfunnet førte til at barndommen gikk fra den private sfæren og over til det offentlige. Likevel kan en finne mye materiale knyttet til barn i flere offentlige arkiver også før denne overgangen.

Det finnes også spor etter barn i private arkiver, som idrettslag, ungdomsforeninger og speiderlag. I tillegg har misjonsforeninger, sanitetsforeninger og andre drevet institusjoner, som mødrehjem og barnehager. Mange av disse har etterlatt seg rikholdige arkiver.

Arkivene kan fortelle om barns oppvekst i ulike tidsperioder. De gir også innblikk i hvordan barnet og barndom har blitt definert gjennom tidene. Her har vi tatt utgangspunkt i temaene: barnehage, skole, arbeid, fritid, helse, barnevern og politikk og funnet arkivstykker som kan kobles til disse. Både temaene og eksemplene rommer langt mer. Forskning på barn og barndom kan dra nytte av omfattende kildemateriale i arkivene.

Fra barneasyl til barnehage

Barnehagearkiver kan være både offentlige og private. De kommunale barnehagene ble ikke etablert før på 1970-tallet, men norsk barnehagehistorie strekker seg tilbake til midten av 1800-tallet. Da ble det etablert barneasyler, senere kalt daghjem, i flere byer. De ble drevet av ideelle organisasjoner, i hovedsak menighetsforeninger, og ble sett som sosialhjelp til arbeiderfamilier og enslige mødre. Barneasylene var for barn fra omtrent tre år til skolealder, men etter hvert ble det også opprettet barnekrybber, som tok imot barn helt ned til spedbarnsalder. Barneasylene og barnekrybbene hadde åpent hele arbeidsdagen.

På 1950-tallet ble «Husmødrenes barnehager» viktige. Da gikk husmorforeninger sammen og startet barnehager. Husmorforeningene laget også opplysningsmateriell for barnehagedrift. Disse barnehagene var for barn fra alle samfunnsgrupper, men var i hovedsak en avlastning for husmødre. Åpningstiden var rundt fire timer daglig.

Noen barnehager eller daghjem ble opprettet for å imøtekomme behov hos bestemte grupper av barn. Røde kors startet barnehager som var beregnet på blant andre døve og høresvake, barn med cerebral parese eller astma.  Diakoniforbundet på Nærlandheimen startet Ramsvik Daghjem for åndsvake i 1956.

 

 

IKA Rogaland – Eigersund kommune – Pa 21 Egersund husmorlags barnehage

IKA Rogaland – Rogaland fylkeskommune – Nærlandheimen. Fra lekeplass ved Ramsvik Daghjem i 1958

Offentlig regulering og tilsyn med barnehagene ble etablert i etterkrigstiden, men det var først i 1970-årene at bygging av offentlige barnehager tok fart. Lov om barnehager kom i 1975, den inneholdt blant annet bestemmelser om fysisk utforming, antall barn og pedagogisk innhold. De fleste barnehager ble heldagsbarnehager og skulle være åpne for alle. Fra 2009 fikk alle barn lovfestet rett til barnehageplass. Barnehagene er i dag underlagt kunnskapsdepartementet og ses som en del av et livslangt læringsløp.

IKA Rogaland – Sandnes kommune – Sandved barnehage – Årskalendere 1995-2000

Skole for alle samfunnslag

Skolearkivene er langt mer omfattende, flere og strekker seg lengre tilbake i tid enn barnehagearkivene. Det finnes skoleprotokoller tilbake til da en hadde omgangsskole og mange små skolekretser i herredene, før skoleloven av 1860. Da hadde prester og embedsmenn øverste ansvar.

Etter skoleloven av 1860 overtok formannskapet ansvaret, og det ble oppnevnt et skolestyre som skulle drifte skolene. Presten var riktignok formann fram til lov om folkeskolen i 1889, men herfra er den offentlige grunnskolen utelukkende kommunal. Da ble skolen også 7-årig for alle samfunnslag. I 1969 ble skolen 9-årig, i 1997 10-årig. Muligheten for å ta en videreutdanning har også blitt bedre med årene. Fram til 1960- og 1970-tallet hadde en for eksempel  framhaldsskoler og husmorskoler, fra 1976 kom videregående skoler.

IKA Rogaland – Sandnes kommune – Austrått skole – Foto 1903 – 1957. 7.klassinger i full aktivitet i skolegården våren 1992.

IKA Rogaland – Sola kommune – Sola Framhaldsskole 1921 – 1965.  Framhaldskolen, eller fortsettelsesskolen som det også het, var et tilbud etter fullført 7-årig folkeskole.

I de eldste skoleprotokollene ble det ført inn både oppmøte, karakterer og annen informasjon av læreren. Etter hvert kom egne dagbøker for oppmøte og fravær og egne karakterbøker, inkludert eksamensprotokoller for avgangskarakterer.  Etter 2.verdenskrig har barns skolehverdag og rettigheter blitt godt dokumentert i skolestyrenes og skolenes egne arkiver. Skolestiler, klassefoto og elevmapper er noe av det en kan finne. Elevenes aktiviteter og innflytelse har også økt med årene. Dette gjenspeiles blant annet gjennom elevrådet. Det første elevrådet i Norge ble opprettet i 1919, men lovfestet og pliktig ble det først i 1964.

IKA Rogaland – Skoleprotokoller fra gamle Helleland kommune.

IKA Rogaland – Bjerkreim kommune – Bjerkreim skule, H/L0002: Skuleprotokoll, 1886-1895, s. 1b-2a

“Barn som bortleies”

Barnearbeid var vanlig i Norge på 1800-tallet, men på lik linje med andre land i Europa ble det etter hvert innført lover og bestemmelser som regulerte dette. I 1892 ble Fabrikktilsynsloven vedtatt. Da fikk kommunene ansvar for å føre stedlig tilsyn med fabrikkene, dette kunne utføres av kommunens sunnhetskommisjon/helseråd, eller det kunne utnevnes et eget råd. Blant oppgave til fabrikktilsynet var å kontrollere at reglene for barnearbeid ble overholdt.

Spor etter barn som arbeidet på gårder finnes i arkivene etter fattigstellet i kommunene. Barn fra fattige familier kunne bli satt i tjeneste hos andre, der de bidrog i gårds- og håndverksarbeid mot kost og losji. Fattigstyrene betalte en liten sum til de som tok imot barn.

Mens barns arbeid i industrien ble lovregulert og senere avskaffet, var barnearbeid i jordbruket vanlig adskillig lengre. Skoler hadde såkalt «potetferie» og formidlet gårdsarbeid til elever til langt ut på 1960-tallet.

IKA Rogaland – Kopervik kommune – Det stedlige fabrikktilsyn/Arbeidsnemnda – Forhandlingsprotokoll 1910 – 1946

«…Søn av Leirvaag under 15 år bli å nekte adgang til A/S Vest Canners…»

IKA Rogaland – Kopervik kommune – Det stedlige fabrikktilsyn/Arbeidsnemnda – Forhandlingsprotokoll 1910-1946 (utsnitt fra møte 1. okt. 1937)

IKA Rogaland – Vats kommune – Fattigkommisjonen/Fattigstyret – Møtebok 1882-1901 (Sak 3, møte 12.10.1882) «Barn som bortleies».

Barnas fritid

Arkivmateriale som dokumenterer barns fritid, finnes både i private og offentlige arkiver. Organisert fritid ble først vanlig utover 1900-tallet. Da ble det blant annet opprettet en mengde barne- og ungdomslag under avholdslosjer som IOGT og Hvite bånd. Senere ble det også vanlig med idrettslag, skolekorps, teatergrupper og andre fritidsaktiviteter. Mye av arkivmaterialet etter barnelag og foreninger er samlet inn og befinner seg i kommuner eller arkivinstitusjoner. Her er eksempel på innhold i arkiv etter idrettslag og korps.

En kan også få innsikt i barns fritid i de kommunale arkivene. Kommuner og fylkeskommuner har gjennom tidene støttet foreninger og lag og i tillegg gjennomført egne prosjekter og tjenester knyttet til barns fritid. I 1979 ble Barneåret gjennomført, og kommuner og fylkeskommuner opprettet egne barneårskomiteer som skulle jobbe med dette.

Fritidsklubber og andre barne- og ungdomstilbud har vært drevet av kommunene. I Sandnes fantes det en politisk ungsdomsnemnd og et ungdomskontor på 1970-tallet.

IKA Rogaland – Hå kommune – Pa 099 Varhaug idrettslag.

IKA Rogaland – Hå kommune – Pa 083 Varhaug skulemusikkorps.

IKA Rogaland – Rogaland fylkeskommune – Kulturavdelingen – Saksarkiv – 607 – 611 Korrespondanse- og saksdokumenter 1979 – 1988. Mapper Barneåret 1979

Helse

Arkiver knyttet til barns helse utgjør en stor del av offentlige arkiver. I helserådsarkivene finnes jordmorprotokoller med innføringer av fødsler, og etter helsestasjonene har vi helsekort som varer fra fødsel til ungdomsskole. Det finnes også pasientjournaler etter offentlige legekontor og vaksinasjonsprotokoller med oversikt over vaksinerte knyttet til ulike epidemiske sykdommer.

Fylkeskommunen har i lang tid hatt ansvar for barns tenner og arkivert tannhelsejournaler. I tillegg til arkiver som er som handler om bestemte pasienter, klienter og elever finnes generelle saksarkiver som forteller om helsearbeid i ulike tider.

IKA Rogaland – Time kommune – Tuberkulosenemnda – Vaksinasjonsprotokoll 1822-1826

IKA Rogaland – Rogaland fylkeskommune – Kulturavdelingen – Saksarkiv – 607 – 611 Korrespondanse- og saksdokumenter 1979 – 1988. Mapper Barneåret 1979.

IKA Rogaland – Karmøy kommune – Sentraladministrasjon – Saksarkiv 1965-1970, arkivkode 408.6. 

Frå vergeråd til barnevern

I 1896 ble Norge det første landet i verden som fikk vergerådslov og et offentlig barnevern. Det ble opprettet vergeråd som bl.a. kunne sette bort barn, frata foreldremyndighet og oppnevne verge for barn. Vergerådet fulgte opp med tilsyn. Vergerådsloven ble avløst av barnevernsloven i 1954. Vergerådene ble da barnevernsnemnder. Ved en endringslov i 1964 ble noen av oppgavene samordnet av sosialstyret i kommunen.

Arbeidet for å bedre barns liv har blant annet blitt dokumentert i møtebøker, journaler og saksarkiv. Kommunale og interkommunale barnevernstjenester har etterlatt seg store mengder barnevernsarkiver.

Nærbø kommune – Nærbø barnevernsnemnd – Saksarkiv 1900 – 1963.

Barn i politikken

Barn og unge har også vært og er delaktige i det politiske styret i kommunene. Med den nye kommuneloven som trådte i kraft i 2019 ble det obligatorisk med ungdomsråd, men mange hadde dette også før det ble lovpålagt. Flere av kommunene i Rogaland har også hatt barn og unges kommunestyre eller kommunemøte (BUK). Det har som mål å lære opp barn og ungdom i demokratiske prosesser og arbeidsmåter. Det skal gi barn og unge en mulighet til å si hva de er opptatt av, og hvilke saker som er viktige for dem.

I ungdomsrådet sitter unge fra ungdomskolene, videregående skole og ungdomsorganisasjoner. Representantene i BUK er ofte hentet fra elevråd ved barne- og ungdomsskoler, i tillegg til representanter fra kommunale ungdomsklubber. Det er kommunestyrene som vedtar å opprette BUK, og de bevilger også gjerne et pengebeløp som BUK fordeler videre. BUK behandler søknader om penger til små og store tiltak ut ifra henvendelser sendt inn fra de ulike skolene.

IKA Rogaland – Forsand kommune – Kulturkontoret – Saksarkiv Eb – Forsand ungdomsråd 2005-2009

Litteratur:

Blom, Kari 2004: Norsk barndom gjennom 150 år. En innføring. Fagbokforlaget

Korsvold, Tora 2005: For alle barn. Barnehagens fremvekst i velferdsstaten. Abstrakt forlag

Korsvold, Tora 2016: Perspektiver på barndommens historie. Fagbokforlaget

Mykland, Liv og Kjell Olav Masdalen 1987: Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene. Universitetsforlaget.

Schrumpf, Ellen 2007: Barndomshistorie. Utsyn innsikt. Det Norske Samlaget

Snl.no