Skip to content

Privatarkivet etter stortingrepresentant og ordfører Jakob Martinus Remseth (1897-1969)

av oj den februar 4th,2011

Våren 2010 fikk IKA Rogaland en avlevering fra Sauda kommune. Blant de kommunale protokollene og dokumentene som ble avlevert var det også noen privatarkiv, blant annet etter Jakob Martinus Remseth. I løpet av sommeren ble det anledning til å ordne og registrere materialet. Spesielt mye var det ikke, alt i alt utgjør det fire bokser, men arbeidet med det viste seg å bli interessant.

En kort biografi

Dette privatarkivet dekker store deler av Remseths politiske karriere som ordfører i Sauda og stortingsmann, dvs. en periode fra slutten av 1930-tallet til midten av 60-tallet. Det politiske løpet begynte imidlertid tidligere. Jakob Martinus Remseth ble født 5.oktober 1897 i Nesna og tilbrakte sine barneår i Nordland. Etter folkeskole og konfirmasjon jobbet han ved Båsmoen gruver og i kooperative handelslag i bla. Trysil, Kirkenes og Bodø. Gjennom arbeiderungdomslaget i Båsmoen ble han fagorganisert. I 1925 kom han til Sauda hvor han snart ble fabrikkarbeider i det nyetablerte Electric Furnace Products Co. Ltd, i dag kjent som Sauda Smelteverk. Remseth markerte seg i lokalpolitikken, og i 1928 var han med på å danne Saudas første arbeiderungdomslag. Han ble også lagets første formann. Fire år senere ble han medlem i herredstinget. Der skulle han bli til 1956.Fra posisjonen i herredstinget avanserte han til formann i Sauda Arbeiderparti i 1936, for så å bli ordfører i 1938. Dette vervet hadde han til 1951, om en ser vekk fra krigsårene 1941-45.  Dokumenter vedrørende krigsårene i Sauda og Remseths opphold på Grini er godt representert i privatarkivet. Ut fra de brevene og skrivene som er bevarte kan en se sammenhenger i Remseths virke under og rett etter okkupasjonsårene.

Krigsårene

Etter april 1940 fikk Remseth forsette som ordfører, til tross for at han bla. ved det første herredsrådsmøtet i 1941 gav uttrykk for at han ikke ønsket å innordne seg. I september 1941 hadde de tyske makthaverne imidlertid fått nok. Bakgrunnen var en tilspisset situasjon i kommunerådet. 1.september skrev Aftenbladets redaktør at stedets ”plutokrater og kommunister” hadde drevet ”harselas” med ”vårt nye samfunns bygningsmenn”. Tilliten til Nasjonal Samlings fylkesordfører var ”blitt sørgelig gjort til skamme”. Videre het det fra redaktøren:

”I siste kommunerådsmøte (21.august) hyklet Rydningen (kommunerådets formann) at han ikke kunne skjønne hvilke politiske partier departementet siktet til i en skrivelse som ordføreren, under livlig hånlatter fra tilhørernes side, leste opp- om at nynansettelser i stat og kommune skal gå veien om NS for at departementet skal få de nødvendige opplysninger. Partiene er jo opphevd, forklarte Rydningen, som merkelig nok ikke ”forstod” at opplysningen gjaldt tidligere partimedlemskap”.

Redaktøren spurte seg til slutt om Nasjonal Samlings forkjempere skulle finne seg i en slik behandling og viste til at saken var blitt rapportert slik at ”komediantene blir skiftet ut med ansvarsbevisste menn”. I et svarbrev til redaktøren skrev Remseth at hans arbeid ”tåler å settes under søkelys av N.S. og de andre” med tanke på de ”vanskelige forhold vi lever under”. Ifølge Remseth var rapporten usann, ”raportørene burde skamme seg”. Når det gjaldt skrivelsen som ble lest på møtet refererte han til det som stod i den: ”søkeren må gi oplysning om tidligere og nuværende medlemskap i politisk parti”.  Formannens utspill ble forsvart. Det ikke ble spurt etter tidligere medlemskap, men hva som mentes med ” nuværende medlemskap i politisk parti”.  Remseth medgikk at det var ”tilløp til munterhet” i salen, men at det ble stoppet med klubben. Når det gjaldt rapportørene ble nok det ikke tatt med fordi det ikke passet i ”angrepsplanen”.

Det hjalp ikke med noen forklaring. 4.september 1941 fikk han et telegram fra innenriksdepartementet om at han med ”øieblikkelig virkning” var løst fra vervet som ordfører. Remseth arbeidet deretter videre på smelteverket. Det bevarte suppekortet og det blå adgangspasset, pålagt av ”Der höhere SS-und Polizeiführer” fra 13.oktober 1942, viser at tyskerne holdt sitt grep om fabrikken. De ønsket også å ha grep om alle ulovlige aktiviteter rettet mot dem. I brev fra høsten 1943, bla. sendt fra politiløytnanten i Haugesund til Statspolitiet i Stavanger, ble Remseth og flere andre anklaget for illegal virksomhet. Justisminister Sverre Riisnæs involverte seg i saken, men arrestasjonen som førte til fangenskap i Grini kom først i desember 1944. Det kan legges til at motstandsgruppen Remseth var delaktig i regnet seg som ansvarlig for alt nødvendig motstandsarbeid i Sauda, både av sivil og militær art.

Fra oppholdet i Grini fangeleir, som varte fra januar til mai 1945, har Remseth bla. fått med fangenummerlappen som ble sydd på klærne, reglementet for leiren fra 1944- for øvrig verdt en studie i seg selv- og et brev fra advokat og kamerat Magnus Gramstad, skrevet i leiren. Brevet gir et lite innblikk i livet på Grini. Gramstad var i leiren samtidig med Remseth, men 26.april 1945 var det tydeligvis en stund siden de hadde truffet hverandre. Gramstad skriver sannsynligvis fra sykesengen. Han skryter av at grøten var ”framifrå og særs kjærkommen” og tilføyer at han ikke har feber lenger,” neste veke får eg truleg løyve til å vere oppe. Kan du ikkje prøve å komme utanfor vinduet, så me kan få oss en prat? Etter kveldsstillinga står det visstnok ikkje vakt, i alle høve hender det rett som det er at det er folk utafor vinduet mellom kveldsstillinga og blendingstida”. De trengte heldigvis ikke å vente lenge før de kunne snakke sammen under mer normale omstendigheter. 10 mai sendte Remseth telegram til sin kone: ”kom til oslo og friheten i dag reiser herfra kl.21 skal forsøke motorbåt søndag. marthin”.

Det bør nevnes at Sauda regnes for å være den eneste kommunen i Ryfylke med et aktivt NS- miljø, dvs. at kommunen hadde et partiapparat som fungerte med god oppslutning blant lokalbefolkningen. Etter krigen synes det som om Remseth har samlet på dokumenter om ulike personers virksomhet under krigen, både fra den ene og andre siden. Noe så sjeldent som en møteprotokoll fra NS fulgte også med i avleveringen fra kommunen, men om det er Remseth som har tatt vare på den er usikkert.

Røykplagen fra smelteverket

Krigsdokumentene utgjør en stor del av privatarkivet, men det finnes også andre saker. Blant diverse sakspapirer og korrespondanse om utbygging av infrastruktur og industri skiller materialet om røykplagen i Sauda seg ut. De fleste dokumentene, fra særutskrifter fra formannskapet til diverse utredninger og rapporter, er fra slutten av 40-tallet.

Saken dreier seg bla. om en kan få flere ”lukkede” ovner samt minske utslippene av farlig gass og støv. Særlig er støvet fra ferromangan (som bla.brukes i stålproduksjon) i søkelyset. I en avisartikkel fra 1949 forteller varaordfører Aksel Olsen om forholdene i Sauda. Etter hans mening er det en sammenheng mellom industrien og det økte antall dødsfall av lungebetennelse-lungebrann, siden oppstarten av smelteovnene i 1923. Olsen utdyper: ”I de fleste tilfeller var kroppen etter av døden var inntrådt, blå av farge. Sykdommen smittet, og det i hendte i noen tilfelle at det fra samme familie ble kjørt to lik til kirkegården med en og to dagers mellomrum.” Olsen påpeker videre at inntil utgangen av 1939 har dødeligheten i forhold til den levende befolkning vært 8 ganger så stor som i hele landet for øvrig. Han legger til at ” I årene 1924-37 var det av alle dødsfall som inntrådte i landet 3,65 pst. som døde av lungebetennelse, mens prosenten i Sauda var hele 32,3.” Olsen referer så til flere tilfeller i utlandet hvor manganrøyken med stor sannsynlighet har tatt liv. I Norge henviser han til mangansmelteriet i Porsgrunn. Professorer og leger har diskutert og vært uenige på dette feltet ut fra sine undersøkelser, men for Olsen er det et poeng at antallet lungesyke har gått ned. Ifølge Olsen skyldes det at ovner har blitt ombygget og fått vaskeanlegg slik at metallstøv blir fjernet.

Selv om en satte i gang rensetiltak var ikke røykplagen over, tvert i mot. I en rapport fra kontorsjef Magnus Gramstad, datert 15.februar 1957, heter det at en de siste 6-7 årene i tillegg til den tidligere røykplagen også har fått støvet fra kalkbrenningen (kjemsisk prosess hvor malm eller bergart varmes opp til ca. 1000 grader). Gramstad konkluderer med at ”ein må kunna slå fast som ein kjennsgjerning at røyk-og støvplaga frå fabrikken ikkje nokon gong før har vore så sjenerande og kraftig som vinteren 1956/57”.

Siden den gang har det skjedd forandringer med hensyn til å verne miljøet i Sauda. Ifølge en wikipedi-artikkel har f.eks Saudafjorden blitt betraktelig renere etter at det etter at det franskeide selskapet Eramet Norway overtok smelteverket. For første gang på over 50 år er det anbefalt å fiske i sjøen.

Rikspolitikeren

Samtidig med at Remseth involverte seg i lokale saker deltok han også i rikspolitikken.Fra 1945 satt han tjue år på Stortinget. I tillegg hadde han flere verv i politiske, faglige og kooperative organisasjoner. Remseth var medlem av en rekke stortingskomiteer og delegasjoner, og var ordfører for mange saker fra arbeidslivet, som ferieloven, revisjonen av arbeidervernloven og endringer av arbeidstvistlovgivningen. I forbindelse med Kings Bay-saken i 1962-63 var Remseth fraksjonsordfører for Stortingsmeldingen.

Remseth har vært påpasselig med å ta vare på egne notater, taler (inkludert utkast til taler med anmerkninger og kommentarer i margen) og avisinnlegg. Dette gjelder bla. Kings Bay-saken og stortingsbrev fra 1955 til 1963. I avissamlingen til Remseth, som går fra 1928 til 1969, er mange forskjellige aviser representert, som Ryfylke, Saudabuen, 1.ste Mai/ Rogalands Avis, Stavanger Aftenblad, Haugaland Arbeiderblad, Haugesunds Dagblad, Rogaland, Arbeiderbladet, Bergens Tidende og VG. Artiklene dreier seg i hovedsak om lokalpolitiske hendelser i Sauda og 2.Verdenskrig. Samlingen, og forsåvidt privatarkivet sett under ett, vitner om en ordfører som var opptatt av det som skjedde rundt seg, både internasjonalt, nasjonalt og lokalt.

Skrevet av Øystein Jonassen – Interkommunalt Arkiv i Rogaland

(Denne artikkelen er en utvidet utgave av artikkelen fra arkivmagasinet Arkheion nr.2, 2010.)

Kilder/Litteratur: Privatarkiv PA 014 – Stortingsmann og ordfører J. M. Remseth: diverse dokumenter og aviser, Norsk Fangeleksikon: Grinifangene (1946), ”Hvem er Hvem- 1964”, ”Krigsåra i Ryfylke” av Njål Tjeltveit (1990). Nettsider: www.stortinget.no , http://no.wikipedia.org/wiki/Kalkbrenning , http://no.wikipedia.org/wiki/Sauda_Smelteverk, http://www.snl.no/Sauda_Smelteverk

Fra → Nyhetsarkiv

Kommentarer er stengt